
Hei!
Dette innlegget har vært vanskelig å skrive...Jeg har hatt to veldig tøffe år, noe som har ført til at jeg ikke har skrevet i bloggen i det hele tatt. Når livet stormer som verst, har man nok med å holde hodet over vannet...
Det er også vanskelig å sette ord på alt sammen når man er midt oppi det, derfor ville jeg få det hele litt på avstand før jeg skrev dette. Jeg pleier ikke å være så privat og dele slike personlige ting som dette, men når jeg nå gjør det likevel, er det fordi jeg har behov for å forklare denne surrealistiske situasjonen jeg har vært igjennom...
Det startet (som jeg nevnte i DT-bloggen) høsten 2011 da vi skulle flytte til hjembygda mi og kjøpte oss hus der. Da vi flyttet inn merket vi en ubehagelig lukt i soverommene til barna, og vi bestemte oss for å male og legge nye gulv i håp om at lukta skulle bli borte. Det var et stort sjokk å oppdage at det var fullt av muggsopp under gulvene. Vi fikk en takstmann til å komme allerede dagen etter, og han sa at det var veldig ille, og at vi burde stenge av rommene, og helst flytte ut av huset. Det var en egen dør og gang mot disse 3 rommene, så vi forseglet umiddelbart med plast og gaffateip. Det ble tatt muggsopp-prøver som viste høye verdier i disse rommene, og det vanskelige er at muggsporene er så små at de filtreres ikke gjennom nesa når man puster, men går rett ned i lungene. Det er selve strukturen på sporene man reagerer på, så man reagerer like mye på døde som levende muggsporer. Det føltes ille at guttene våre hadde bodd 2 uker i disse rommene og pustet inn muggsporene. Vi prøvde hele tiden å finne et sted å leie, men det var kun små studenthybler på markedet, og vi var 4, snart 5 personer, så det var helt umulig å finne noe. Samtidig startet en prosess med eierskifteforsikringsselskapet, som selvfølgelig trenerte saken og som heller ikke ville påta seg noe ansvar. Vi hyret advokat, og startet den tunge veien mot rettssak :(
Jeg var høygravid, med bare 2 uker til termin, og det var helt forferdelig å vite at vi snart skulle bringe en baby inn i kaoset, jeg var glad for hver dag hun ble i magen. I slutten av oktober ble Tiril Johanne født, og det var tungt å reise hjem fra sykehuset, til et hus som ikke føltes som et hjem. Vi levde 5 personer på stue, kjøkken, bad og ett soverom...Tiril og jeg fikk soverommet, og de andre sov på stua. Det var hardt for ungene å gå på skolen og gjøre lekser som normalt i en sånn situasjon, for ikke å snakke om turer osv. som innebar klær eller utstyr vi ikke visste hvor var pga. at det var nedpakket i en eller annen pappeske. Sovedelen i stua ble adskilt fra resten av rommet med en vegg av pappesker. I og med at vi bodde på så liten plass pakket vi ikke ut flere pappesker enn det vi allerede hadde gjort. Lite visste vi at vi ikke skulle få pakket opp pappeskene på nesten to år...de er nemlig fremdeles ikke pakket opp, men står lagret i en låve.
Allerede i desember begynte vi å bli syke av muggsporene i lufta. Mannen min og guttene mine fikk lungebetennelse for første gang i sitt liv og jeg ble dårligere og dårligere av noe som til slutt viste seg å være astma og lungeskade. Det var utrolig tøft å ikke finne et sted å leie, og leve i et kaos av pappesker midt oppi det å være syk. Og for ikke å snakke om å ha en nyfødt baby med våkennetter og det hele. Tiril var konstant tett i nesa og hadde "surkling i brystet". I januar/februar fikk vi bare beskjed av legen om å flytte ut på dagen, han anså det som farlig for oss å fortsette å bo der. Foreldrene mine var så snille å la oss bo hos dem, så da flyttet vi inn i stua deres + ett rom. Det er utrolig sjenerøst å sånn på sparket ta inn en familie på 5 i hjemmet sitt! Det er ikke bare lett å få så mange tett innpå seg, selv om det er familie. Jeg var veldig syk mens vi bodde der og det var tøft å ikke kunne bidra og på toppen av det hele trenge hjelp. Jeg kunne ikke være i kontakt med hverken parfyme, røyk eller dyreallergener, og selv uten å komme i kontakt med dette var jeg så dårlig at jeg hadde problemer med å løfte babyen min eller gå bortover gulvet. Jeg visste det ikke da, men det var fordi lungekapasiteten min var ekstremt dårlig pga. ubehandlet alvorlig astma. Etter 2 mnd (i mars/april 2012) ble det ledig en liten leilighet hvor guttene kunne få hvert sitt rom. Vi slo til med det samme selv om det var liten plass til 5 stykker + at det var røyklukt der. Vi hadde tross alt ventet nesten 6 mnd på et sted å bo, så vi kunne ikke være kresne. For å gjøre en lang historie kort, måtte det både males + byttes gulv i leiligheten. Han vi leier hos er helt utrolig snill og dekket kostnadene til dette. Mannen min satte i gang den store jobben, med god hjelp fra broren min og pappa. Gulvene måtte byttes pga. at jeg reagerte allergisk på avgassing fra limet under linoleum-belegget. Så der og da startet mine store problemer med kjemikalier.
På toppen av det hele var det dette med muggsporer...alle tingene våre som sto i huset, var fulle av muggsporer som jeg ble veldig dårlig av, så alt måtte vaskes nøye før vi tok det med inn i leiligheten. Mannen min pakket ting i huset, kjørte dem ned til leiligheten, der ungene og jeg vasket hver eneste gjenstand og hver minste lille ting med klorvann. Kjøkkenting, hårspenner, smykker, leker, brettspill som hadde vært i bruk i huset osv. Det som var utrolig leit var at alt av tekstiler som hadde vært i huset var helt ødelagt av mugglukt, selv det som var pakket i pappesker. I de 2 mnd vi bodde hos mamma og pappa og huset sto tomt (dvs tingene våre var jo der, da), økte mugglukta betraktelig, og alt i huset som kunne ta opp lukt ble ødelagt :( Mannen min og jeg hadde bare tatt med noen få skift med klær til oss selv, så vi mistet nesten alt vi hadde. Alt av sengetøy, duker, dyner osv. ble også ødelagt. Vi prøvde å bli kvitt lukta etter alle kunstens regler, men det gikk ikke. Sengene våre (madrassene) måtte vi også kaste. Dessverre fikk vi ikke dekket en eneste ting via innboforsikringen fordi ved skade på klær o.l, gjelder forsikringen kun ved direkte skade som vannskade osv. så når tekstilene var ødelagt av lukt kunne vi ikke få dekket noe!
Jeg fortsatte å være dårlig, og hadde så klart vært hos lege mange ganger, ja også mange forskjellige leger, tror nesten jeg var innom alle legene på legesenteret...for man kommer jo sjelden til fastlegen sin når man har behov for akutt time. Jeg hadde vondt i lungene, og for å være ærlig kjentes det ut som en elefant satt på brystkassa mi, men det var allikevel ikke noe galt med lungene fikk jeg vite, for legene kunne nemlig ikke høre "lyd på lungene" når de lyttet på meg. Først i juli var det en lege som tenkte på spirometri, dvs. "pusteprøve" og som etter testen bestemte seg for å sende henvisning til lungespesialist. Jeg fikk time i september/oktober, og lungelegen jeg var hos var veldig overraska over at jeg ikke var blitt henvist tidligere. Jeg hadde gått ubehandlet så lenge at jeg hadde fått permanent skade på lungene. Grunnen til at jeg ikke hadde lyd på lungene var at de var "fulle av slim" noe som ikke gir lyd. Han sa det er 4 grader. Grad 1 er en frisk person, uten lyd på lungene. Grad 2 og 3 har slim og lyd på lungene, mens grad 4 er så tettpakket med slim/hoven at det ikke blir lyd. Merkelig at ikke fastlegen vet dette? I alle fall, der og da begynte jeg med medisiner og har sakte, men sikkert blitt bedre. Jeg tåler fremdeles ikke lukter/kjemikalier av noe slag og er dårlig i perioder (blir veldig dårlig ved forkjølelse), men er bedre enn jeg var for et år siden. Det er en stor sorg for meg at jeg enda ikke kan delta i sosiale sammenhenger av noe slag hvor det er lukter, så min store drøm er å bli så frisk at jeg slutter å reagere på lukter. Jeg prøvde å reise på skoleavslutningen til sønnen min, men måtte reise hjem fordi jeg ble så dårlig av mye parfymelukt der.
Høsten 2012 møtte vi eierskifteforsikringsselskapet i retten. Jeg orker nesten ikke å skrive om det. Det er så ubeskrivelig vondt å ha vært igjennom et helvete, og så sitte og høre noen prøve å bagatellisere det man har vært igjennom fordi de ønsker å sno seg unna. Kort fortalt trodde ikke retten på at det manglet drenering (vi hadde ikke blitt fortalt av hverken vår advokat eller takstmann at det hadde vært lurt å grave opp skikkelig for å bevise det, advokaten trodde rapporten og vitnemålet til takstmannen holdt) så vi vant ikke igjennom med kravene våre. Fikk kun en liten sum som overhodet ikke var nok til å reparere skadene. Vi leide inn profesjonelle folk til å bygge opp rommene helt fra bunnen av med å støpe nye gulv, nye vegger osv. men alt annet gjorde mannen min med hjelp fra familie og gode venner, vi er utrolig takknemlige for all hjelp! Vi gravde opp etter rettsaken og fant ut at det ikke var drenering i det hele tatt...men vi hadde hverken penger eller krefter til en ny runde i rettsapparatet, hvis vi hadde hatt pengene og bedre helse hadde vi nok tatt saken videre til lagmannsretten. Men, hadde vi visst alt dette på forhånd, hadde vi bare startet å utbedre skadene selv med det samme, slik at vi hadde sluppet å bli syke. Penger vi har brukt på rettssak og leie av leilighet kunne vært brukt på å utbedre skadene i stedet. Hvis vi hadde visst hvor vanskelig det er å vinne mot dem, og at man ofte må igjennom flere år med rettssaker for å kanskje vinne fram, så hadde vi ikke prøvd å kjempe mot dem - for i prosessen har vi ikke bare tapt penger men også blitt veldig syke. Vi var jo så naive at vi trodde eierskifteforsikringsselskapet skulle hjelpe oss. Når man henvender seg til eierskifteforsikringsselskapet og starter prosessen, kan man ikke utbedre skadene, men må vente på utfallet av saken...noe som for oss førte til at vi ble veldig syke. Slik jeg ser det er ikke eierskifteforsikring noe som er til hjelp for kjøperen, men tvert imot en hjelp for selger dersom det dukker opp feil og mangler, slik at selger har noen som kan kjempe for seg i en eventuell rettssak. Det eneste en selger må være oppmerksom på, er at eierforsikringsselskapet kan kjøre regress mot enten selger eller takstmann i ettertid dersom de taper en rettssak...det er jammen meg skummelt å kjøpe/selge bolig!!
Vinteren og våren er blitt brukt til å restaurere huset. Veslejenta vår har vært mye syk, med luftveisinfeksjoner og ørebetennelse, ikke klart å spise annet enn most mat uten å kaste opp, og også har hun våknet hver andre time hele natta siden hun ble født. Til slutt fant legene endelig ut at det skyldes at mandlene hennes var så store at de rett og slett dekket åpningen mot halsen. Så i mai var hun igjennom en operasjon for å fjerne både mandler og falske mandler. Det var ikke så lett for ei lita jente på ett og et halvt år, hun var redd hele tiden på sykehuset, men nå er hun i kjempefin form og vi kan endelig se enden på det hele!
Nå er huset ferdig restaurert og fint og flott, men de vonde følelsene rundt det å bo der er der fortsatt, så vi har prøvd å selge huset. Så langt har det ikke lykkes, så nå blir vi nødt til å flytte tilbake dit selv. Det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til, men midt oppi det hele skal det i alle fall bli godt å få bedre plass! Og jeg fokuserer på håpet mitt om å få firmaet skikkelig i gang igjen, designe masse nye stempler, finne fram eskene med stempelsaker (som ikke har vært åpnet siden sommeren 2011 da de ble pakket i Askim), og det å kunne få kontakt med alle stempelvenner/ bloggvenner/nettvenner igjen! Det har vært et stort savn for meg å ikke kunne ha kontakt med dere.
Det har ikke vært lett å føle inspirasjon til å lage nye stempler midt oppi alt dette, og heller ikke når jeg føler det som om jeg har mistet alle stempelsakene mine siden de har vært borte så lenge, nedpakket i pappesker. Men nå har jeg akkurat startet å jobbe litt med noen nye stempeldesign, og selv om tanken på å lete fram stempelsakene etter hvert og lage kort igjen etter så lang tid nesten gir meg prestasjonsangst - så føltes det umiddelbart herlig å tegne igjen! Det eneste jeg har hatt tilgjengelig av stempelsakene mine er blondene og båndene mine. De hang dessverre en kort periode i klesskapet i huset og fikk mugglukt...men vi fikk reddet dem ut ganske tidlig, og de har hengt til lufting først i garasjen i hele vinter, og nå i vår og sommer ute på verandaen utenfor leiligheten, blafrende i vinden! Og jeg ble utrolig glad her om dagen da jeg luktet på dem og merket at all mugglukt var borte :)
Jeg har lyst til å avslutte med et lite sitat til inspirasjon for alle som går igjennom en vanskelig tid:
"In the middle of difficulty lies opportunity."
-Albert Einstein
Klem fra Gunhild

Hi!
It's been hard writing this post...The past two years have been an extremely difficult time for my family and myself. It's been hard talking about everything as it happened, so I just needed to get some distance before sharing my experiences with you.
It all started the fall of 2011 when I moved to my hometown with my husband and our two boys. When we moved into our new home, we noticed a strange uncomfortable smell in the kids' rooms. We decided to replace the flooring in hopes that the smell would disappear. We were shocked to discover that because of poor or virtually non-existing drainage around the house, dangerous mold was growing underneath the flooring. An appraiser came over the next day and he told us we should seal off these rooms or even move out of the house because the mold growth was really bad. We also did a mold testing which showed very high spore counts in these rooms. The mold spores is extremely fine and when breathing them in they may cause respiratory problems. We felt really bad that our boys had lived 2 weeks in these rooms. We sealed off this area of the house, but we still got ill. We continual tried to find a rental home, but the only ones available were small apartments/houses with one bedroom (for college students). At the same time we started our battle against the insurance company. (In Norway it is common to purchase a special insurance when selling your home, where the insurance company is supposed to cover the expense of major hidden faults and problems.) Unfortunately they would not help us and we had to contact a lawyer and take legal action.
I was pregnant and only 2 weeks away from my due date. I felt horrible bringing a baby into this house. My beautiful baby girl Tiril Johanne was born late October. I felt sad leaving the hospital coming home to a house that did not feel like a home. We were living 5 people in a living room, kitchen, bathroom and one bedroom. Tiril and I slept in the bedroom, my husband and the boys had to sleep in the living room. It was hard for the kids staying on top of everything with school and homework when all of our things were in boxes. Since we were living in such a small space we were not able to unpack our boxes...and now almost two years later they are still unpacked, stored in a barn.
In December, just two months after moving into the moldy house, we got ill. My husband and the boys got pneumonia (which they'd never had before) and I got increasingly ill, I didn't know at the time but it turned out to be severe asthma and lung damage. It was really hard not finding a new place to live, and living in a toxic house surrounded by cardboard boxes. On top of that having a newborn baby waking up every hour at night. Our baby was not feeling well either, she constantly had upper respiratory infections. In January/February our doctor told us to move out immediately as it would pose a health risk to continue to live in the house. My parents were so kind to let us live with them. We moved in the same day and ended up staying 2 months. I was very ill. I was not able to pick up my baby or walk across the room. I had become extremely sensitive to fragrances, chemicals etc. I did not know at the time, but I had low lung capacity due to untreated asthma and lung damage. In March/April 2012 we were lucky to get a small rental home with 3 bedrooms. Unfortunately it smelled of cigarette smoke and there was a problem with chemical smell from the linoleum flooring, but our landlord was kind to allow us to paint the walls and replace the flooring. My husband did all of the work with help from my father and my brother.
On top of that we had to clean all of our belongings, the tiniest little hairpin, toys, board games etc. to get rid of the mold spores...My husband packed all of our things and the boys and I washed everything using bleach. Unfortunately all of our clothes and everything fabric were destroyed by moldy smell. (During the 2 months we lived at my parents house the moldy smell in the house got really bad.) We also had to replace the mattresses in our beds, the sheets, pillows etc. We were very sad to discover that our insurance did not cover the damage. (Items damaged by smell were not covered...)
My health got worse. I had been to the doctors several times describing my chest pain, but since there were no respiratory sounds, they said I was fine. It wasn't until July that one of the doctors thought of doing a spirometry test. Based on the results she referred me to a pulmonary specialist. I had to wait until September/October to get an appointment. It turned out I suffered from severe asthma and due to the fact that it had been untreated for so long it caused permanent damage to my lungs. I started treatment and got slowly better. I am still extremely sensitive to fragrances, chemicals etc. and I get very ill if I just catch a cold, but I am better then I was a year ago. It makes me sad that I am not able to go anywhere people gather. I tried to go to my son's middle school graduation, but I had to leave because of perfume scent that triggered an asthma attack.
The fall of 2012 it was time for us to fight the insurance company in court (In Norway The District Court is the first instance of the courts of justice). To be honest I don't like writing about it. It is so painful having your family go through such a hard time, and then hearing the insurance company's lawyer trying to convince the judge that you are wrong. Unfortunately the court didn't believe that the drainage was missing, and prior to the trial our lawyer didn't advice us to dig up around the house to actually prove it (apparently she thought the Property Damage Appraisers' report would be enough) , so we didn't win the case. We didn't lose either, but we just got a small amount that didn't cover the cost of the repairs at all (not to mention the cost of renting a home, legal fees etc.). We did dig up around the house after the trial, and of course there was no drainage...if we did have the money and our health had been better we would have brought the case to The Court of Appeal.
On top of everything else our little girl has not been well. She has had several upper respiratory infections and in January she had a bad ear infection. Even at 15 months old she could not eat solid foods without choking and throwing up and she has had difficulty sleeping at night since she was born. Finally the doctors found out that she had extremely enlarged tonsils (kissing tonsils). So in May she went through surgery to have her tonsils and adenoids removed. It was tough for her, she was scared the whole time at the hospital, but now she is doing great!
It was a shock to not win the case, but we still had to repair the house. So during the winter and this spring the house was restored and now also have new drainage. Everything looks great, but I still feel bad about living there...all the memories makes it difficult to live there. We tried to sell it, no luck so far, so unfortunately we have to move back in...I am not looking forward to it, but I try to focus on the positive such as getting more space. Hopefully starting designing new rubber stamps, and opening the boxes with all of my stamping supplies - which haven't been opened since before moving in 2011...making some handmade cards again. And of course reconnecting with my friends in Blogland! I have missed you so much.
It has not been easy finding inspiration to make new rubber stamp designs while going through all this, not to mention the fact that I feel like I have lost all of my stamping supplies since I have not seen them since 2011 when I put them in boxes before moving. But I have in fact just started working on some new designs, and even if the thought of making a handmade card again almost freaks me out a little (what if I don't know how to do it anymore!), I am happy to say that I loved to draw and design again! The only stamping supply that wasn't packed in a box during the move was all of my ribbons hanging on tags & Ribbon Rings. They were stored inside the house for a while and got a moldy smell, but fortunately we moved them to the garage where they hang all winter long. And this spring & summer they have been outside in the sun, air and wind, hanging outside on the porch (under roof), and just the other day I was so happy when I found out that the moldy smell was completely gone :)
I would like to finish with a quote, an inspiration for others who are struggling through hard times:
"In the middle of difficulty lies opportunity."
-Albert Einstein
Hugs,
Gunhild
Recent Comments